Folkeaksjonen har hatt kontakt om Skøyen områderegulering med Beate Folkestad Habhab ( MDG), medlem av bystyret og byutviklingskomitéen i Oslo og Fraksjonsleder for byutvikling, Miljøpartiet de Grønne. Hun skriver dette om sammenhengene i planprosesser, innsyn og medvirking:
Tekst av Beate Folkestad Habhab (MDG)
Det er viktig å forstå sammenhengen mellom arbeidet for å forenkle og effektivisere planprosessene, som har gått over lang tid, og utfordringene knyttet til manglende innsyn og medvirkning i planprosesser i Oslo.
Oslomodellen for plan- og byggesaksbehandling
I Oslo har vi den såkalte «Oslomodellen» for plan- og byggesaksbehandling, som ble utviklet i 2012. Det er en modell der det er mulig å hoppe over noen av de vanlige nivåene i arealplanleggingen for å komme raskere i gang med utbygging. Det er for eksempel åpnet for å kunne gå rett fra kommuneplan til detaljregulering, uten å gå via en områdeplan, og i noen tilfeller rett fra kommuneplan til byggesak. På den måten blir planprosessen betydelig kortet ned og utbygger kan få behandlet sine reguleringsplanforslag basert på sitt eget prosjekt, uten å måtte gå veien om konsekvensutredninger på områdenivå eller trekkes med krevende medvirkningsprosesser.
Beate Folkestad Habhab, MDG
Bakteppet for utviklingen av denne modellen er at stadig mer av investeringene i byen skjer gjennom privat eiendomsutvikling. Kommunens rolle som selvstendig utbygger, eiendomsbesitter og finansiell part i byutviklingen er bygget ned, og det er bred enighet i bystyret om at de private eiendomsutviklerne skal bidra tungt til å finansiere ny infrastruktur. Kommunen stiller derfor krav i reguleringsplanen som betyr at utbygger ikke får bygge før det er inngått utbyggingsavtale. Resultatet er at mye av byplanleggingen i Oslo skjer i prosesser med lite offentlig innsyn underveis, i form av prosjektplanlegging i privat regi og i forhandlinger mellom kommunen og utbyggerne om utbyggingsavtaler.
Styringsdokument underveis
I mangel av helhetlige kommunale områdeplaner, eller i påvente av nye områdereguleringer (som tar alt for lang tid!) trenger Plan- og bygningsetaten likevel et eller annet plangrunnlag for å kunne behandle prosjektforslag, både for å holde orden på noen overordnede sammenhenger i byutviklingen og for å kunne vurdere behov for ny infrastruktur og finansielt bidrag fra utbyggerne. Derfor utarbeider de såkalte uformelle planer, som byplangrep, Veiledende program for offentlige rom (VPOR) eller planprogram. Disse plandokumentene er ikke bindende og krever ikke formell politisk behandling. Den aktuelle byråden får likevel normalt forslagene til vurdering, og byplangrepet for Skøyen var både bestilt og ble godkjent av forrige byråd. Grunnen til at byråden (Bård Folke Fredriksen) ønsket å få et uformelt plangrunnlag for å kunne behandle reguleringsplaner på Skøyen før områdereguleringen var klar, var først og fremst fremdriften av Fornebubanen. Det var viktig å få på plass avtaler om utbyggerbidrag (bla fra Orkla) for å få en reell finansieringsplan for banen.
Finansieringsløsninger som dette gjør at utbyggernes reguleringsplaner er vanskelig å avvise når de kommer til bystyret. Da kan både finansieringen og fremdriften av kritisk infrastruktur, som Fornebubanen, ryke. Dette er et strukturelt problem, som bare kan løses ved at kommunen tar tilbake en sterkere rolle i byutviklingen.
Det sier seg selv at de uformelle planprosessene har store fordeler for utbyggerne, ikke bare fordi de går raskere, men også fordi de medfører mindre friksjon og uro, ettersom naboer og andre ofte ikke får kjennskap til disse planene. For Høyrebyrådet , med støtte fra Venstre, KrF og FRP, har det vært viktigere med smidige og utbyggervennlige prosesser, enn med medvirkning. Og for det nåværende byrådet, som har lovet å øke takten i boligbyggingen, har det ikke vært særlig formålstjenlig å sende planforslag som er ferdig utviklet og behandlet fra PBE, tilbake med beskjed om å starte på nytt.
Medvirkning krever endringer
For å oppnå bedre medvirkning, mer demokrati og mer kvalitet i byplanleggingen i Oslo, kreves det noen endringer i det nåværende plansystemet. I dag har vi et system der svært mye avgjøres i direkte dialog/ samarbeid mellom PBE og utbyggere. For å snu dette må vi tilbake til mer formelle planprosesser, som må forankres med tydelige plankrav i kommuneplanen. Dernest må kommunen ved PBE bli bedre på å utarbeide gode, helhetlige områdeplaner. Det må de klare på mye kortere tid enn i dag, slik at kommunens planlegging ikke blir en hemsko for god byutvikling, eller at planene, når de endelig foreligger, allerede er utdatert og blir overstyrt av utbyggerens prosjektforslag rundt første sving.
For dere som protesterer, både på forslag til områdeplaner og kommuneplanen, er det derfor viktig å følge med på og komme med innspill til den juridiske delen av kommuneplanen. Den er ennå ikke lagt fram, men den er ennå viktigere enn byutviklingsstrategien. For det er her kravene til planprosesser blir bestemt, og det er her det kan fastsettes føringer for høyder og tetthet i utviklingsområdene som setter i gang oppkjøp og prosjektplanlegging. Slik det skjedde med kommuneplanen 2015.
Beate Folkestad Habhab ( MDG)
Medlem av bystyret og byutviklingskomitéen i Oslo
Fraksjonsleder for byutvikling, Miljøpartiet de Grønne
Siste kommentarer