Medvirkning er medbestemmelse. Les hvorfor skillet mellom bare å bli hørt og medbestemme er skillet mellom bli å bli diktert eller delta i demokratiske prosesser. 

Etter at Folkeaksjonen for human Skøyen områderegulering sendte krav om medvirkning i Skøyen områderegulering, har plan- og bygningsetaten startet en frenetisk kamp for å motvirke dette kravet.

 

Ordsjongleri

Wikipedia skriver at sjonglering er en er kunstferdig manipulasjon av gjenstander som krever øvet ferdighet.

Å bli hørt og få medhold er ikke to forskjellige ting

Faksimile fra Teknisk Ukeblad Bygg

Noe lignende kan det virke som plan- og bygningsetaten også prøver. Til Teknisk Ukeblad Bygg hevder etaten at den syns det er viktig at både profesjonelle og privatpersoner opplever at de kan si sin mening. Men, etaten understreker at medvirkning og medbestemmelse ikke er det samme: Å bli hørt og få medhold er to forskjellige ting.

Her fremstår det som om det settes likhetstegn mellom medvirkning og “bli hørt” og medbestemmelse og medhold.

Dette er feil. Medvirkning er en form for medbestemmelse og langt mer enn “å bli hørt”.

 

Medvirkning er medbestemmelse – ikke å bestemme

Ordboken til Språkrådet og Universitetet i Bergen beskriver medvirkning som “under medvirkning av, i samarbeid med“. Samarbeid er “det å arbeide i fellesskap. Dersom bare én part bestemmer, så er det ikke å arbeid i fellesskap. Det er altså per definisjon ikke medvirkning. Medvirkning er imidlertid å samarbeide … å arbeide i fellesskap – frem mot løsninger. Medbestemmelse betyr nettopp dette – å delta i avgjørelser som angår ens egen situasjon.  De som er i tvil, kan slå opp i Store norske leksikon på medbestemmelse.

Medbestemmelse betyr imidlertid ikke rett til bestemmelse – det å bestemme.

Vi kan se for oss en medvirkningsakse fra “ingen informasjon/fullstendig overkjøring” via “medbestemmelse” og “medhold” til “bestemmelse”. I Norge har vi et demokrati hvor vi velger tillitsvalgte til å representere oss og ta beslutninger for oss. En grunn til at vi har demokrati, er at vi ikke tror på eneveldige herskere i form av diktatur eller uinnskrenket monarki. Vi tror heller ikke på at det er hensiktsmessig med folkeavstemming for hver eneste sak.

 

Norge tror på demokratiet

Derimot så tror vi på valgte organer som by- eller kommunestyrer og storting. Vi vil at disse skal ta beslutningene – bestemme – av mange grunner. En av disse grunnene er at de kan se større linjer enn for eksempel folk på Skøyen og ta beslutninger som tar hensyn også utover hva vi som bor her ønsker. Politikerne skal bestemme, sånn er det. Folkeaksjonen ønsker imidlertid at bydelsutvalg generelt skal ha en større rolle i medvirkningsprosesser.

Dette betyr imidlertid ikke at folk på Skøyen og andre steder ikke skal få medvirke og få en god porsjon medhold.

I den siste utgaven av Plan- og bygningsloven ble derfor medvirkning flyttet inn i selveste formålsparagrafen 1-1. Det er på en måte grunnloven til plan- og bygningsloven. Den fastslår at “planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter”.

Hele kapittel 5 er viet medvirkning. Folkets medvirkningsparagraf i plan- og bygningsloven er 5-1. Her står det svart på hvitt: “Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning.

Les mer: Lovkommentar medvirkning plan- og bygningsloven regjeringen.no

 

Skillet mellom diktatur og demokrati

Poenget med medvirkning i plansammenheng, er å gi folk et ord med i laget for å skape best mulig gjennomarbeidede planverk. Folk skal også bli hørt på saker som de ikke får gjennomslag for. Men, “bare å bli hørt” er veldig langt i fra implikasjonen av det plan- og bygningsetaten hevder om at “å bli hørt og få medhold er to forskjellige ting“.

I enkelte spørsmål så må man innfinne seg med å bli hørt helt eller delvis, men ikke få medhold. “Alle kan ikke få viljen sin, såpass forstår selv en to-åring”, uttalte nylig en medaksjonist i Folkeaksjonen Skøyen. Det er imidlertid ikke slik, at innbyggerne i forhold til Skøyen områderegulering og andre reguleringsplaner ikke skal få medbestemme. Skillet mellom bare å bli hørt og medbestemme er forskjellen mellom å bli diktert og delta i demokratiske prosesser.

 

Mister troen på demokratiet

Dersom det virkelig var slik at folk bare skulle bli hørt, så kunne man derfor bare ha slettet plan- og bygningslovens paragrafer om medvirkning. De står der imidlertid som en pæle og med omfattende veiledning fra regjeringen hvor poenget er å styrke lokaldemokratiet.

En normal prosess ville være medvirkning mellom planetat, innbyggere og utbyggere, slik at mye mer omforente grunnlag kan presenteres for byrådet og bystyret enn i dag.

Når rettigheter etter loven utvannes, mister folk troen på demokratiet. Det blir skrevet masse om dette for tiden. Det første Folkeaksjonen fant i et googlesøk var dette innlegget fra John Olav Egeland i Dagbladet om at demokrati ikke lenger er en selvfølge. Det handler om en annen tematikk, men følgende utdrag belyser også opplevelsen av plan- og bygningsetaten.

Det nye er omfanget, sinnet og forakten for folkestyrets institusjoner og beslutningsprosesser. Det kan virke som om tilliten til det politiske systemet ikke sitter særlig dypt.

 

Les mer: Sakte men sikkert blir demokratiet vasket vekk under føttene våre (VG)

Plan- og bygningsetaten er en etat i Oslo kommune. Når Oslo kommune hevder at medvirkning ikke er medbestemmelse, men bare at man skal “bli hørt”, så kan dette bidra til at Norges hovedstad setter viktige, demokratiske prosesser tilside.