Plan- og bygningsetaten mener at den er innenfor loven når det gjelder medvirkning – eller mener at den har gjort mer enn loven krever. Dette reflekterer en tvil som en fagetat ikke bør ha rundt medvirkning.

Plan- og bygningsetaten advart mot udemokratisk prosess 3 år i forveien

27 dager etter PBEs informasjonsmøte i Skøyen kirke 1.6.15 ble etaten varslet i offisielt høringsnotat om betydningen av involvering av innbyggerne. 3 år senere er manglende medvirkning et hovedankepunkt mot planen. Dette illustrerer at høring er luring, ikke medvirkning.

Plan- og bygningsetaten fikk varsel om manglende medvirkning tre år (!) før Skøyen områderegulering ble fremlagt. Likevel ble medvirkningen elendig og Folkeaksjonen for human Skøyen områderegulering har sendt krav om reell medvirkning på Skøyen før reguleringsplanen blir vedtatt.

 

I seneste laget

Det er naturligvis uansett for sent ettersom så mange føringer nå er lagt og dermed en seier for udemokratiske prosesser i Oslo kommune i plansammeheng.

Nå det gjelder å redde stumpene sammen med Oslos folkevalgte.

Områderegulerings-planen er oversendt til byråd for byutvikling og dit har Folkeaksjonen sendt kravet om medvirkning i utviklingen av Skøyen. Dette kravet sendte byråden til skriftlig til plan- og bygningsetaten. Den ville høre etatens syn på saken. Det er rimelig, selv om etatens ståsted er meget velkjent og fremgår flere steder i forslaget til Skøyen områderegulering (åpne pdf-en og søk på “medvirkning” – NB! Stor fil, tar tid å laste ned).

 

Hva mener etaten?

I sitt svarbrev til byråden var ikke etaten så skråsikker likevel vedrørende medvirkning. For Skøyen mener Plan- og bygningsetaten imidlertid at de er innenfor plan- og bygningslovens krav til medvirkning.

Plan- og bygg syns de har gjort mer enn loven krever

Illustrasjon fra Aftenposten mandag 10. september 2018

Noe slikt skal man ikke mene noe om. Man skal være skråsikker fordi loven og veiledning om medvirkning til loven er meget tydelig. Folkeaksjonen Skøyen vil kort og godt hevde at når man ikke er innenfor lovens krav, så er det fordi man ikke vil ha medvirkning. Det kan ikke være annet enn bevisst at etaten gjennomfører skinnprosesser med medvirkning hvor man kan hake av for tiltak, men hvor Norges lovers intensjon om aktiv og reell medvirkning ikke blir gjennomført.

Til Aftenposten uttaler imidlertid etatens leder ikke at etaten mener at den er innenfor loven, men at den har gjort mer enn loven krever.

samlet sett mener vi at vi har gjort mer enn det loven krever

Det skaper uklarhet. I sitt svar til byråd Marcussen tviler etaten seg frem til at den er innenfor lovens krav. Overfor Aftenposten mener etatens leder at etaten har gjort mer enn det loven krever.

Innenfor såvidt – eller gjort mer? Det blir mye synsing fra fagetaten som burde ha kontroll på slike ting.

Folkeaksjonen er spent på vurderingen til byråd Marcussen på dette. Vil reell medvirkning være det viktige eller at man kan krysse av for enkelttiltak og så hevde at medvirkning har funnet sted?

Og dersom byråden skulle finne at medvirkningen ikke er innenfor loven, hvordan skal man da forholde seg til kompetansen i en fagetat som ikke et om den er innenfor eller om den har gjort mer enn loven krever?